I går var valpene til Lotte 7 uker gamle. Hvor ER tiden blitt av?? Tirsdag i neste uke reiser de to første - Alvin flytter til Sarpsborg og Linus til Garnes... Huff, en epoke er snart over og som vanlig gruer jeg meg fælt! Er blitt så glad i disse små, det er liksom noe spesielt med hver og en av de.
Linus - det er enebarnet som heldigvis ikke ble så ensom som vi fryktet. De første ukene av sitt liv var han jo blind og døv, og da var mamma og lammet (lekedyret) alt han trengte. Da han begynte å "våkne" var det nok noen dager der han var litt ensom...han hylte av glede da vi kom ned og gledet seg stort over å få besøk av Milo. Så fikk han besøke sine tre dager yngre halvsøsken i 2. etasje, noe som var litt skummelt i begynnelsen. Da Trixie tillot det, flyttet vi han opp i stuen. Og siden ble han der... i flere uker allerede har han rast rundt i hele stuen med de voksne. Han koser seg stort ute. Han er en hjerteknuser, et sjarmtroll som vi kommer savne dypt.... Heldigvis er ikke Garnes langt unna.
Sofie - henne skal vi beholde selv. Hun ser ut til å bli en skikkelig rampejente. Har funnet ut at maten kan man leke med... Og så er det kjempegøy å være ute. Hun er minsten i flokken nå, sånn vektmessig. Har vært litt småforkjølet, men er i full vigør. Kommer bli den store trøsten når de andre forlater oss.
Bonnie - ikke fullt så "synlig" som Sofie, men absolutt med. Hun elsker å ligge i ene hundesengen vi har i stuen, der ligger hun og terger sine søsken. Hun er en kosejente ser det ut for. Minner oss litt om Iben som valp. Hun skal heldigvis ikke flytte så langt unna, skal i likhet med Linus bo på Garnes.
Kairo - go'gutten. Ser på deg med de øynene og vil ha kos. Utrolig skjønn. Også han minner oss om Iben, tror både han og Bonnie ligner mamma Lotte. Han fikk tidlig tilnavnet "Genseren" pga fargesjatteringene i pelsen. Han er liksom todelt :-) Lys oppe og mørkere nedentil. Skal flytte til Sotra, ikke så langt fra Marco :-) Håper vi også får treffe han igjen.
Kronos - Minsten som plutselig er blitt like stor som storebror Kairo. Han er den desidert flinkeste av de alle til å spise. Også han virker som en kosegutt, liker å ligge på fanget. Har en spesiell rødfarge i pelsen sin som vi ikke har hatt på noen andre valper. Spennende å se hvordan han blir tilslutt. Er Helenas favoritt ;-) Vårt lille under!
Alvin - Skjønningen! Er som sine brødre en kosegutt. Han kommer og viser at han vil opp på fanget. Har et blikk og en logrende hale som får meg til å smelte... Er blitt veldig glad i å være ute, i dag morges var det nesten umulig å få han og brødrene inn igjen fra hundegården. Han flytter som sagt til Sarpsborg, men håper virkelig vi får treffe han igjen også.
Alle går nå på do ute, men uhell skjer inne, det er ikke til å unngå. Men stort sett er de flinke nå til å gå på bleiene vi har lagt på gulvet. Skal virkelig nyte denne siste uken sammen med de alle.
1 kommentar:
Så herlig og lese om alle sammen, og ikke minst om måten du skriver om de på Vibeke!Det lyser lang vei at dere er mennesker som virkelig bryr dere:)Det er også mye av grunnen til at jeg kjøper hund nettopp fra dere!Dere får kose dere masse den siste tiden, også gleder jeg meg til å hente min utkårede:)Og tro meg, dere skal nok få hilse på Alvin igjen..det er hvertfall et ønske fra min side også!
Legg inn en kommentar